-

Bachelor i vernepleie

Studiested: 
Molde
Kristiansund
Helse- og sosialfag
Studienivå: 
1. syklus (bachelor)
Studiepoeng: 
180
Studiemodus: 
Heltid
Deltid
Varighet: 
6 semester
Kull: 
2018
Studieprogram: 
Bachelor i vernepleie
Opptakskrav og rangering

Generell studiekompetanse (GSK).
​Søker som ikke har GSK og fyller 25 år i søknadsåret kan søke realkompetanse

Krav om politiattest

Forskrift om opptak (FOR-2007-01-31-173 kap. 6)  krever fremlegger politiattest. Merknader på politiattesten kan føre til at søker blir utelukket fra klinisk undervisning/-praksisopplæring, og studenten vil ikke få vitnemål for fullført grad eller utdanning. Søkere som ikke fremlegger politiattest innen studiestart vil  bli utelukket fra klinisk undervisning/-praksisopplæring. 

Målgruppe

Med kombinasjonen av å være både en helse- og sosialfaglig utdanning har vernepleieren kvalifikasjoner for å arbeide i forhold til personer med funksjonshemming, aldersdemens, psykiske lidelser, rusproblemer osv. I tillegg arbeider mange vernepleiere i skoleverket i forhold til elever med ulike funksjonsvansker/funksjonshemminger. I de senere år har vi også sett økende antall vernepleiere innenfor områder som barnevern, kriminalomsorg, arbeidsmarkedstiltak og flyktninge- og asylmottak. Svært mange vernepleiere arbeider likevel med den opprinnelige målgruppen for vernepleierstudiet – mennesker med utviklingshemming.

Introduksjon

Bachelor i vernepleie er en helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning. Studiet bygger på Rammeplan og forskrift for vernepleierutdanningen, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2 (2).
Rammeplanen omfatter en del som er felles for flere helse- og sosialfagutdanninger og en del som er spesifikk for vernepleierutdanningen. Rammeplanens felles innholdsdel utgjør 30 studiepoeng.

Studiet er i rammeplanens spesielle del fordelt på fire hovedemner, med følgende mål:

  1. Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner
  2. Psykologiske og pedagogiske emner
  3. Helsefaglige emner
  4. Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid

I rammeplanens spesifikke del for vernepleierutdanningen, som utgjør 150 studiepoeng, beskrives formålet med vernepleierutdanningen slik:

  • ”Formålet med vernepleierutdanninga er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker som ønsker og har bruk for slike tjenester” (Kap. 3.1: s. 4).

 

Nasjonale reguleringer

Fagplanen for bachelor i vernepleie ved Høgskolen i Molde er en konkretisering av rammeplanen. Heltids- og deltidsutdanningen bygger på samme rammeplan og fagplan. 

Se Rammeplan og Fagplan 2017

Forventet læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

  • har bred kunnskap om sentrale emner, teorier, problemstillinger, prosesser, hjelpemidler og metoder innenfor vernepleierens fagområder: Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner, psykologiske og pedagogiske emner, helsefaglige emner, miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid 
  • kan oppdatere sin kunnskap innenfor vernepleierens fagområder
  • har kunnskap om vernepleierens rolle og yrkesidentitet, historie og praksisfellesskap
  • har kunnskap om vernepleierens tosidige rolle som sosial- og helsearbeider
  • har kunnskap om vernepleierens spesielle samfunnsansvar overfor mennesker med utviklingshemning og annen funksjonshemning, fysiske, psykiske og sosiale funksjonsvansker 
  • kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor vernepleierens fagområder 

Ferdigheter

  • kan anvende kommunikasjons- og relasjonskompetanse til å etablere kontakt og samhandling på brukerens premisser  
  • behersker vernepleierens arbeidsmodell i samarbeidet om systematisk og brukernær kartlegging, målvalg, tiltak og evaluering 
  • kan utøve profesjonelt miljøarbeid i nært samarbeid med brukeren 
  • kan legge til rette for utvikling og læring, aktivitet, deltakelse og selvbestemmelse, også for brukere som har vansker med å uttrykke og formidle egne behov/ønsker 
  • kan anvende tverrfaglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg 
  • kan utføre forsvarlig medikamenthåndtering, opplæring og grunnleggende pleie og omsorg 
  • kan reflektere over egen faglige utøvelse, alene og sammen med bruker og samarbeidspartnere, og justere praksis etter evaluering og veiledning 
  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling 

Generell kompetanse

  • viser innsikt ved selvstendig, systematisk og kritisk refleksjon over teoretiske, faglige og yrkesetiske problemstillinger 
  • viser innsikt i faglige, etiske og juridiske dilemmaer knyttet til vernepleierens ansvar for å gripe inn ved helse- eller sikkerhetsrisiko 
  • kan planlegge, initiere og gjennomføre helse- og sosialfaglig arbeid og prosjekter som går over tid, i samarbeid med brukere, pårørende og andre profesjoner på en selvstendig og etisk forsvarlig måte 
  • kan formidle sentral helse- og sosialfaglig teori, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og i yrkesutøvelse 
  • kan bidra til utvikling av kunnskapsbasert og etisk forsvarlig praksis gjennom formidling, erfaringsutveksling, og samarbeid med brukere, pårørende og andre profesjoner 
  • viser evne til nytenkning og innovasjon i vernepleiefaglig arbeid og tverrprofesjonelt samarbeid 

 

 

 

Arbeidsformer

Arbeidsformene varierer mellom forelesninger, arbeid med mappekrav (skriftlige oppgaver, individuelt og i gruppe), selvstudier, basisgruppevirksomhet, prosjektarbeid, individuelle arbeidskrav, ferdighetstrening/øvelser, utviklingssamtaler, praksisstudier osv. Gjennom hele året vil studenten kunne utvikle sine arbeider gjennom bl.a. tilbakemelding og veiledning fra lærere og medstudenter. Deler av undervisningen er nettstøttet, i form av videoforelesninger på nett, lærerveiledning og diskusjonsfora via læringsplattformen Fronter, osv. Gruppevirksomhet tillegges stor vekt, og det kreves at studentene arbeider i grupper, herunder i faste basisgrupper. Formålet er både økt læring og utvikling av samarbeidsevner.

Fra høsten 2017 er all undervisning og basisgruppearbeid oppmøtepliktig, med krav om 80 % nærvær. Unntaksvis kan undervisning ha krav om 100 % nærvær. Studentene skal selv daglig registrere sitt nærvær ved alle former for undervisning – i egen undervisningslogg i Fronter/Canvas (U-logg). Studentene skal også registrere egen deltakelse i timeplanfestet gruppearbeid – fra høsten 17 både mappekrav og andre obligatoriske gruppeoppgaver (G-logg). Se ellers Vedlegg 2 til Fagplanen. Manglende oppfølging fra studentens side kan medføre at studenten ikke får gå opp til eksamen, gå ut i praksis, eller få utskrevet vitnemålFra høsten 2017 er all undervisning og basisgruppearbeid oppmøtepliktig, med krav om 80 % nærvær. Unntaksvis kan undervisning ha krav om 100 % nærvær. Studentene skal selv daglig registrere sitt nærvær ved alle former for undervisning – i egen undervisningslogg i Fronter/Canvas (U-logg). Studentene skal også registrere egen deltakelse i timeplanfestet gruppearbeid – fra høsten 17 både mappekrav og andre obligatoriske gruppeoppgaver (G-logg). Se ellers Vedlegg 2 til Fagplanen. Manglende oppfølging fra studentens side kan medføre at studenten ikke får gå opp til eksamen, gå ut i praksis, eller få utskrevet vitnemål 

 

Eksamen og vurderingsformer

Bachelorutdanningen i vernepleie bygger i hovedsak på mappevurdering som eksamens- og vurderingsordning. Gjennom studieåret gjennomfører studenten ulike skriftlige arbeidskrav, kalt mappekrav. Underveis i prosessen mottar studenten vurdering og veiledning fra medstudenter og/eller lærere. Mappekravene bygger på emnene i fagplanen/emneplanene. Mappekravene utgjør også hoveddelen av skriftlig eksamen, og er i tillegg grunnlaget for muntlig høring.

Krav til studiepoengprogresjon

Årseksamen må være bestått for å kunne gå videre til neste studieår og neste praksisperiode. Praksisstudiene må være bestått for å kunne fortsette studiet og gå opp til eksamen. Test i medikamentregning må være bestått for å kunne gå ut i 2. års praksis. Kunnskapstest i anatomi, fysiologi og biokjemi må være bestått for å kunne fortsette i 2. studieår. Praksistest i pleiefunksoner må være bestått for å kunne gå ut i praksis i sykehjem/hjemmesykepleie. Kunnskapstest i psykologi, pedagogikk og miljøarbeid må være bestått for å kunne fortsette i 3. studieår.

Krav om skikkethet og autorisasjon

Kunnskapsdepartementet har 30. juni 2006 fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler, 4-10 sjette ledd. Forskriften trådde i kraft 1. august 2006 og gjelder også studenter ved vernepleierutdanningen. Skikkethetsvurderingen skal bidra til å sikre at studentene kan møte de krav som stilles til yrkesutøvelse som helse- eller sosialpersonell. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrkesrollen.

Internasjonalisering

Det faglige grunnlaget for vernepleie er i sin egenart internasjonalt og vernepleierutdanningen ved høgskolen i Molde legger vekt på at studentene skal få mulighet til å ta en del av utdanningen i et annet land. I vår vurdering legger vi vekt på at utvekslingen må innpasses i studieprogresjon og faglig innhold i fagplanen. Studieopphold i utlandet tilbys spesielt i sjette semester.

Videre studier

Aktuelle videreutdanninger for vernepleiere er bl.a. habilitering/rehabilitering, målretta miljøarbeid, normalisering og sosial integrasjon, veiledning, rusomsorg, aldring og eldreomsorg, sexologi, psykisk helsearbeid, psyko-sosialt arbeid for barn og unge og administrasjon og ledelse. Ved Høgskolen i Molde er det opprettet en videreutdanning innen miljøarbeid og tverrprofesjonelt samarbeid  som er spesielt godt tilpasset vernepleiernes kompetanseområder . Høgskolen tilbyr også videreutdanning i psykisk helsearbeid og psykososialt arbeid med barn og unge.  med Videreutdanningene ved Høgskolen i Molde utgjør 1. del av mastergradsstudier i kliniske hjelperelasjoner. Bachelorgrad i Vernepleie gir slik også et solid grunnlag for å søke opptak på mastergradsstudier.

Oppbygning og sammensetning

Emner:

  • Samfunnsvitenskaplige og juridiske emner 42 studiepoeng
  • Psykologiske og pedagogiske emner 24 studiepoeng
  • Helsefaglige emner 45 studiepoeng
  • Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid 69 studiepoeng

Praksisstudier:
Praksisstudier utgjør 54 studiepoeng (34 uker) av studiet og er fordelt på 5 praksisperioder (Deltid har fire praksisperioder, der Praksis 1 er utelatt).
Praksis må være bestått for å kunne fortsette studiene. I tillegg til praksis er det praksisrelaterte aktiviteter og ferdighetstrening på høgskolen. Vernepleierutdanningen benytter praksisplasser i hele Møre og Romsdal. Studenter må derfor påregne at praksis kan bli lagt utenfor Moldeområdet når vi ikke klarer å skaffe nok praksisplasser i nærområdet. Ved deltidsutdanningen legges det opp til praksis i studentens nærområde. Det er utarbeidet egne regler for delvis dekning av reise- og eventuelle ekstra boutgifter.

 

Obligatoriske arbeidskrav:
Det er fastsatt arbeidskrav og krav til studiedeltaking som må oppfylles før studenter kan gå ut i praksis og få avsluttende vurdering. Oppgaver leveres innen gitte frister.

Vurderingsformer:
Studentene vurderes kontinuerlig gjennom vurdering av praksisstudiene, ulike arbeidskrav og oppgaver, tester, krav til studiedeltaking og mappevurdering. For oversikt over eksamener og tester, se Fagplan.

Vernepleierutdanningen bruker mappevurdering som lærings- og eksamensform. Arbeidet med mappe skal bidra til å utvikle teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Studentene får mappearbeidskrav som må leveres til gitte frister i løpet av studieåret, enten individuelt eller i basisgruppe. Underveis i studieåret blir det gitt veiledning (ikke karakter) på mappekravene, og studentene kan jobbe videre med mappekravene fram til avsluttende vurdering. Mot slutten av hvert studieår blir noen av mappekravene valgt ut til avsluttende vurdering (studenten velger ut noen mappekrav og utdanningen velger ut noen mappekrav). I tillegg møter studenten i 2 av 3 studieår til en muntlig (1. studieår) eller skriftlig presentasjon/høring (2. studieår), med utgangspunkt i mappekrav og pensum forøvrig. Det blir da til slutt satt en samlet karakter på mappe og presentasjon/høring, der presentasjonen fungerer justerende på mappevurderingen.

Litteratur:
Litteratur revideres før hvert opptak/studieår, og utgjør ca. 12 000 sider samlet for de 3 studieårene. Oversikt over litteratur finnes i utdanningens temaplaner (en temaplan for hvert studieår).