-

VIVO I - Utredning av voldsrisiko hos mennesker med psykiske lidelser

Helse- og sosialfag
Studienivå: 
Videreutdanning
Studiepoeng: 
15
Studiemodus: 
Deltid
Varighet: 
1 semester
Kull: 
2017
Studieprogram: 
VIVO I Voldsrisikovurdering for mennesker med psykiske lidelser
Opptakskrav og rangering

Bachelorgrad (180 studiepoeng) i helse- og sosialfaglige utdanninger. 

Søkere med annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning kan tas opp etter særskilt vurdering. Søkere med 2-årig høgre helse- eller sosialfaglig utdanning etter tidligere rammeplaner kan også tas opp.  I tillegg kreves minst ett års klinisk praksis i arbeid med mennesker med psykiske lidelser som har et voldsproblem. 
Du kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse til videre- og masterstudier. Du må dokumentere kompetanse som er på samme nivå som det formelle opptakskrav, samt at du har yrkespraksis som inngår i opptakskravet. Vi viser til retningslinjene Realkompetanse på videreutdanning eller masternivå.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er leger, psykiatere, psykologer, sosionomer, sykepleiere, vernepleiere, barnevernspedagoger og andre med tilsvarende helsefaglig bakgrunn og som arbeider med mennesker med psykiske lidelser og voldsproblem.

Introduksjon

Dette studiet er et resultat av samarbeid mellom ”Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst, Oslo Universitetssykehus” og ”Høgskolen i Molde, Avdeling for helse- og sosialfag”.  
Studiet skal gi studenten en oppdatert forståelse av teorier om aggresjon og vold og praktisk-klinisk anvendelse av de mest effektive instrumenter og metoder for utredning av voldsrisiko hos mennesker med psykiske lidelser. 

Studietilbudet ble utviklet og satt i gang i 2003 og er det eneste studietilbudet i Norge som har vold og utredning av voldsrisiko som hovedfokus.  Arbeid i psykisk helsevern, på alle nivå i helsesystemet, forutsetter at en skal kunne gjøre denne typen utredning.  Studietilbudet er derfor like relevant for fagfolk i hjemmebaserte tjenester og miljøterapi i institusjon som for individual- og gruppeterapeuter.  

Utviklingen innen dette fagfeltet har akselerert de siste 10 årene.  Dette gjør at det for mange fagfolk er vanskelig å holde seg oppdatert i forhold til nye tilnærminger og diagnostiske redskap.  De negative konsekvensene for pasient og omgivelser av voldshandlinger er omfattende.  På denne bakgrunn er opprettingen av dette studiet av stor betydning.
Studiet har et omfang tilsvarende 15 studiepoeng på høgskole- universitetsnivå og er organisert som deltidsstudium over ett semester.

Arbeidsformer

Studiet gjennomføres over ett semester.
Det vil bli arrangert 7 dagssamlinger ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Oslo Universitetssykehus i Oslo. Studiene kan gjennomføres via videooverføring fra Oslo.  Nærmere opplysninger om videooverføring fås på Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (www.kompetanse-senteret.no).Til sammen utgjør samlingene 50 forelesningstimer, inkludert introduksjon, gruppearbeid med veiledning og tilbakemelding, gjennomføring av eksamen og avslutning. Den resterende studietiden må studenten selv organisere som selvstudium, individuelt og i grupper.

  • Studiet bygger på ulike undervisningsmetoder.
  • Mellom samlingene skal studentene arbeide med studieoppgaver/ gruppeoppgaver, samt selvstudium av pensumlitteratur.
  • Studiet avsluttes med en skriftlig gruppeeksamen hvor studentene skal gjøre en fullstendig utredning av voldsrisiko i forhold til et skriftlig presentert kasus.

Litteratur:

 

Litteraturoversikten er fordelt på de to modulene.  Studiets omfang på 15 studiepoeng tilsvarer 1000 sider obligatorisk pensumlitteratur.

 

 

Pensumlitteratur Modul 1 (ca 300 sider):

 

Bjørkly, S. (1997).  Aggresjon og vold - teori, analyse og terapi. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. (170 sider).

Bjørkly, S. (2001). Aggresjonens psykologi.  En analyse av psykologiske aggresjonsteorier. Universitetsforlaget, Oslo. (142 sider)

Pensumlitteratur Modul 2 (ca 700 sider):

Douglas, K.S., Webster, C.D., Hart S.D., Eaves, D., og Ogloff, J.R.P. (2001). HCR –20: Violence Risk Management Companion Guide. Vancouver: Mental Health, Law, and Policy Institute, Simon Fraser University. (177 sider)

J.P. Singh, S. Bjørkly & S. Fazel (Red.). (2016).International perspectives on violence risk assessment. New York: Oxford University Press.(391 sider)

Hoff, H.A., Bjørkly, S., Ottesen, Ø., H., Nome, S., Nonstad, K., & Rypdal, K. (2014). HCR-20V3 Voldsrisikovurdering – Brukermanual.(Norsk oversettelse av Douglas, K.S, Hart, S.D., Webster, C.D., & Belfrage, H. (2013). HCR-20V3 Assessing Risk for Violence. Vancouver: Simon Fraser University) (130 sider)

 

Eksamen og vurderingsformer

Studiet avsluttes med en skriftlig gruppeeksamen hvor studentene skal gjøre en fullstendig utredning av voldsrisiko i forhold til et skriftlig presentert kasus. Dette er en 6–timers  eksamen som bygger på studiets totale pensum.  Besvarelsen vurderes med gradert karakter fra A til F, der A er beste og E er dårligste bestått-karakter.  Karakteren F er ikke bestått.

Kostnader

For deltakelse via videotilkobling på helsenettet er kostnaden 2750,- per student for hele semesteret (fire delseminarer).

Deltakelse i seminarlokalene på Gaustad, Oslo koster 4000,- per student for hele semesteret (fire delseminarer) inkl. lunsj samt kaffe / frukt e.l.

Påmelding er bindende og kostnadene vil ikke bli refundert dersom avmelding skjer etter dato for første samling. 

Oppbygning og sammensetning

Studiets er inndelt i to moduler som er nært knyttet til hverandre:

Modul 1: Grunnleggende begrep og teori når det gjelder prediksjon, aggresjon og vold
Modul 2: Risikoanalyser – Kliniske metoder og instrumenter

Modulene har slikt innhold:

Modul 1: Grunnleggende begrep og teori når det gjelder prediksjon, aggresjon og vold

  • Hva er prediksjon?  
  • Hva er risikoanalyser?
  • Hva er situasjonsanalyser?
  • Er det forskjell på klinisk og aktuarisk prediksjon?
  • Hvordan defineres aggresjon?
  • Hvilke aggresjonsteorier er sentrale?
  • Finnes det noen biologiske risikofaktorer?

Modul 2: Risikoanalyser – Kliniske metoder og instrumenter

Del 1. Risikoanalyse i forhold til psykotiske pasienter

  • Om sårbarhet og aggresjon
  • Diagnoser som risikofaktor
  • Stoffmisbruk som risikofaktor
  • Risiko for residiv hos drapsmenn med psykiske lidelser
  • Hallusinasjoner som risikofaktor
  • Vrangforestillinger som risikofaktor

Del 2. Standardiserte tilnærminger til risikoanalyse med særlig vekt på
           psykopati.

  • Diagnostisering av psykopati 
  • Risikofaktorer hos psykopater
  • Klinisk bruk av Psychopathy Checklist (PCL-R og PCL-SV)
  • Klinisk bruk av HCR-20 Violence Risk Assessment Scheme

Del 3. Risikoanalyse i behandlingsforløpet.

  • Er all tilstandsforverring forbundet med økt risiko?  
  • Grensesetting som risikofaktor og risikoparameter
  • Kasusillustrasjoner (aggresjonsdynamikk) 
  • Eksponering og mestringssvikt som mål på voldsrisiko
  • Utforming av skriftlig risikoanalyse