-

Videreutdanning - Psykisk helsearbeid

Studiested: 
Molde
Helse- og sosialfag
Studienivå: 
2. syklus (master)
Studiepoeng: 
60
Studiemodus: 
Deltid
Varighet: 
4 semester
Kull: 
2018
Studieprogram: 
Videreutdanning i psykisk helsearbeid
Opptakskrav og rangering

Bachelorgrad i helse- eller sosialfag 180 sp. (sosialt arbeid, sykepleie, fysioterapi, barnevern, vernepleie) og ett års relevant yrkespraksis etter fullført bachelorgrad.
Søkere med annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning kan tas opp etter særskilt vurdering.

Krav om politiattest

Forskrift om opptak (FOR-2007-01-31-173 kap. 6)  krever fremlegg av politiattest. Merknader på politiattesten kan føre til at søker blir utelukket fra klinisk undervisning/-praksisopplæring, og studenten vil ikke få vitnemål for fullført grad eller utdanning. Søkere som ikke fremlegger politiattest innen studiestart vil  bli utelukket fra klinisk undervisning/-praksisopplæring. 

Anbefalte forkunnskaper

Høgskolen forutsetter at studentene ved oppstart har kjennskap til minst en av følgende grunnleggende lærebøker i psykiatri:

  • Aarre, Trond F., Bugge, Petter & Siv Iren Juklestad (2009). Psykiatri for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Kringlen, Einar (2011). Psykiatri. 10. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk
  • Snoek, Jannike Engelstad  & Knut Engedal (2008). Psykiatri: Kunnskap, forståelse, utfordringer. 3. utg. Oslo: Akribe
  • Ulrik Fredrik Malt, Ole A. Andreassen, Ingrid Melle, Dag Årsland. (2012) Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Målgruppe

Studiet har en tverrfaglig målgruppe av ansatte innen helse- og sosialfaglig arbeid på kommune-, fylkes- og statlig nivå. Studiet omfatter psykisk helse i et livsløpsperspektiv og er aktuelt i forhold til oppgaver knyttet til forebygging og behandling på ulike samfunnsarenaer og nivå. Videreutdanningen i psykisk helsearbeid kvalifiserer for arbeid innen både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Introduksjon

Studieretning 1 b: Videreutdanning i psykisk helsearbeid – Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid, med mennesker som har psykiske problemer, innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Begrepet psykososialt arbeid indikerer at psykisk helsearbeid omhandler både psykologiske og sosiale aspekter av menneskers liv, helse og sykdom. Vi definerer psykososialt arbeid som en prosess rettet mot utvikling av enkeltmenneskets ressurser og mestring. Denne prosessen tar utgangspunkt i brukerens kompetanse og ferdigheter i samarbeidet om å muliggjøre et liv på egne premisser. Det har også som siktemål å fremme brukerens behov for tilknytning og fellesskap i et personlig sosialt nettverk, herunder også til eventuelle hjelpere.

Studiet har et klinisk fundament. Selv om det medisinske behandlingsperspektivet dekkes i form av forelesninger om for eksempel genetikk, sykdomsmodellen og psykofarmakologi, så ligger ikke studiets hovedfokus der. Et av hovedmålene med studiet er å videreutvikle studentenes relasjonskompetanse. For å nå dette målet er psykoterapeutiske forståelses- og tilnærmingsmåter vektlagt gjennom hele studiet. I tillegg til det psykoterapeutiske fundamentet bygger studiet også på et systemisk fundament, der mennesket forstås og hjelpes i et samhandlingsperspektiv. Disse to fundamentene er utfyllende og til dels overlappende. Felles for dem er at de er redskaper for å åpne lukket eller begrensende kommunikasjon, og at de gjennom dette kan fremme vekst og utvikling.

Studiet skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid med mennesker som har psykiske problemer. Studentene skal etter endt utdannelse ha utviklet sine ferdigheter i å gi omsorg og hjelp til mennesker med psykiske problemer og lidelser på en måte som styrker deres evne til å ta i bruk egne ressurser og øker muligheten til å mestre egen livssituasjon. Utdanningen legger særlig vekt på at studentene skal utvikle og etablere et fundament av psykoterapeutiske holdninger, forståelses- og kommunikasjonsmåter, basert på selvpsykologi, kognitiv terapi og personsentrert terapi. Studentene får grundig innføring i ulike familie- og nettverkstilnærminger. I tillegg skal studentene øke sine kunnskaper om tverrprofesjonelt samarbeid. Hensikten med dette er å styrke studentene i deres egne fag og yrkesfunksjoner innen det psykiske helsevern spesielt.

Nasjonale reguleringer

Studieretning 1b bygger på Rammeplan for Videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 27. mai 1997 og tilhørende forskrift datert 01. desember 2005. Fagplanen er utarbeidet på bakgrunn av Forskrift til rammeplan for Videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av departementet 1.desember 2005.

Forventet læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført utdanning:
Kunnskaper:

  • ha avansert kunnskap om ulike perspektiver på psykisk lidelse, ulike årsaksforklaringer og behandlingsmodeller og kan reflektere kritisk over hvordan disse ivaretar brukeren og pårørendes behov, ressurser og ønsker
  • ha inngående kunnskap og kliniske ferdigheter basert på ulike psykoterapeutiske forståelses- og tilnærmingsmåter

Ferdigheter:

  • ha utviklet og styrket sin relasjonskompetanse gjennom anvendelse av psykoterapeutiske tilnærminger, til meningsskapende og utviklende terapeutiske samspill
  • kunne initiere og vedlikeholde relasjoner bygget på analyse, forståelse og respekt for brukernes erfaringsverden og sosiale kontekst
  • kunne identifisere og fremme enkeltmenneskers styrker og vekstpotensial
  • kunne anvende ulike famile- og nettverkstilnærminger

Generell kompetanse:

  • kunne studere forskningslitteratur med en kritisk analytisk tilnærming
  • kunne anvende kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid for å etablere og stimulere samarbeid på tvers av fag og behandlingsnivå
  • ha kompetanse til kritisk og etisk refleksjon i forhold til egen rolle i hjelperelasjonen, og behandlingstilbudet til mennesker med psykiske lidelser
  • ha utviklet og styrket sin relasjonskompetanse
Arbeidsformer

Arbeidsformer ved studiet er forelesninger, refleksjonsgrupper med kasusbaserte rollespill, veiledning, gruppearbeid, klinisk praksis og selvstudie.

Studiet er organisert over to år med til sammen 11 obligatoriske ukesamlinger med teori. Kun 20 % fravær per semester i samlingsukene tolereres. I tillegg til ukesamlingene må studentene delta i obligatoriske refleksjonsgrupper (minimum 20 møter i løpet av studiet) og gjennomføre klinisk praksis eller klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass (7 uker). Videre forutsetter høgskolen at studentene kan disponere minst ti arbeidsdager til veiledning og arbeid med fordypningsoppgaven.

Praksis

I tredje semester gjennomfører studentene 7 uker klinisk praksis. Klinisk praksis kan gjennomføres i utlandet. Høgskolen i Molde skal godkjenne og kvalitetssikre alle praksisplasser i utlandet før konkrete avtaler inngås.

Eksamen og vurderingsformer

Skriftlig hjemmeeksamener, skriftlig skoleeksamen, refleksjonsgruppe, 7 uker klinisk praksis, fordypningsoppgave og avsluttende muntlig eksamen i kliniske tema.

Krav til studiepoengprogresjon

Alle eksamener og arbeidskrav fra 1. og 2. semester av studiet må være bestått/ godkjent for å kunne få fortsette på 3. og 4. semester.

Videre studier

Videreutdanning i psykisk helsearbeid kan inngå som første del av mastergradsstudiet i helse- og sosialfag ved Høgskolen i Molde eller gjennomføres som egen selvstendig utdanning. 

Deltid: Videreutdanning i psykisk helsearbeid, master del 1 (60 studiepoeng) over 2 år. Det gis egen karakterutskrift etter fullført videreutdanning. En kan etter fullført videreutdanning søke innpass i master del 2 (60 studiepoeng). Opptak til andre del av mastergradstudiets i helse- og sosialfag  forutsetter et karakterkrav på gjennomsnitt C, eller bedre, fra videreutdanningen samt karakter C, eller bedre, på fordypningsoppgaven..

Heltid: Videreutdanning i psykisk helsearbeid master del 1 (60 studiepoeng) og samtidig master del 2 (60 studiepoeng) over 2 år. For informasjon om master del 2, se http://www.himolde.no/Studier/Masterihelseogsosialfag/Sider/side.aspx

Studiet kan også kvalifisere for innpass ved andre mastergradsstudier ved andre høgskoler og universiteter. Slik godkjenning må gis av den institusjonen som tilbyr mastergradsstudiet.

Oppbygning og sammensetning

Studiet består av seks emner der utvikling av relasjonskompetanse står sentralt:

  • Emne A. Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetode relatert til psykisk helsearbeid, basesdel 7,5 studiepoeng
  • Emne B. Psykisk helsearbeid: organisering, koordinering og tverrprofesjonelt samarbeid, basisdel 9 studiepoeng
  • Emne C. Analytisk og systematisk bruk av kommunikasjon og samspillskompetanse, basisdel 6,5 studiepoeng
  • Emne D. Psykoterapeutiske behandlingsperspektiver, basisdel 7 studiepoeng
  • Emne E. Analytisk og systematisk bruk av kommunikasjon og samspillskompetanse, fordypningsdel 15 studiepoeng.
  • Emne F. Psykoterapeutiske behandlingsperspektiver, fordypningsdel 15 studiepoeng.

 

Emne A: Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetode relatert til psykisk helsearbeid, basisdel.

Læringsutbytte:
Kandidaten kan:

  • Anvende de mest grunnleggende vitenskapsteoretiske perspektiver i diskusjoner, prosjekter og i klinisk arbeid
  • Anvende de mest grunnleggende kvantitative og kvalitative metoder i diskusjoner, prosjekter og i klinisk arbeid
  • Reflektere kritisk over forskningsetiske problemstillinger og metoder brukt i helse- og sosialfaglig forskning
  • Anvende kunnskap om forskningsetikk
  • Beskrive sammenhenger mellom ulike vitenskapsteoretiske perspektiver og biologiske, psykologiske og psykososiale forklaringsmodeller på psykisk lidelse og psykisk helse
  • Beskrive hvordan ulike vitenskapsteoretiske perspektiver får konsekvenser for menneskesyn og forståelse og behandling av psykisk lidelse

Sentrale tema

  • Filosofi, etikk og metavitenskap
  • Vitenskapelige tradisjoner, klinisk forskning og forskningsmetoder innenfor helse- og sosialsektoren
  • Vitenskapsteori og ulike forskningsmetoder relatert til psykiske lidelser og behandlingstilbud
  • Kritisk analyse av forskningslitteratur

Læringsaktivitet
Forelesninger, gruppearbeid, refleksjonsgrupper med kasusbaserte rollespill, veiledning og selvstudier.

Vurderingsordninger
Eksamensoppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode, individuell eksamen.

 

Emne B. Psykisk helsearbeid: organisering, koordinering og tverrprofesjonelt samarbeid, basisdel.

Læringsutbytte
Kandidaten kan:

  • Analysere sammenhenger mellom ulike behandlingsperspektiv, oppgaver og organisering innen feltet psykisk helsearbeid
  • Anvende gjeldende lovverk og forskrifter innen feltet psykisk helsevern
  • Utvikle tverrfaglig samarbeids- og utviklingsprosjekter
  • Anvende kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid for å etablere og stimulere samarbeid på ulike nivå
  • Beskrive sentrale forhold i psykiatriens og psykisk helseverns historie
  • Beskrive ulike typer behandlingstilbud til mennesker med psykiske lidelser, og analysere ulike konsekvenser disse tilbudene kan ha for brukere og pårørende

Sentrale delemner

  • Psykiatriens og psykisk helseverns historie
  • Organiseringen av psykisk helsevern på kommunalt og statlig forvaltningsnivå
  • Endringsstrategier og kvalitetsutvikling
  • Lovverk
  • Helse- og sosialpolitiske føringer og nyere faglige idealer
  • Nye organisasjonsformer og behandlingstilbud
  • Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
  • Frivillige, selvhjelps- og brukerstyrte tiltak
  • Tverrprofesjonelt samarbeid

Læringsaktivitet
Forelesninger, refleksjonsgrupper med kasusbaserte rollespill, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.

Vurderingsordninger
Aktivitet i refleksjonsgruppe, skriftlig eksamen i 2. semester.

 

Emne C. Analytisk og systematisk bruk av kommunikasjon- og samspillskompetanse, basisdel.

Læringsutbytte
Kandidaten kan:

  • Redegjøre for hvordan informasjon overføres og skaper mening
  • Beskrive sammenhenger mellom relasjon, språk og kontekst
  • Redegjøre for kommunikasjon og samspill i et utviklingsperspektiv
  • Beskrive hvordan kommunikasjons- og samspillforståelse nedfelles og vektlegges i de ulike behandlingsperspektivene, og kunne anvende dette i et terapeutisk samspill
  • Beskrive hovedforskjellene på første og andre ordens terapeutposisjon, og vise at denne kunnskapen får kliniske konsekvenser
  • Anvende basale ferdigheter i systemisk intervjumetodikk
  • Beskrive reflekterende prosesser
  • Utarbeide genogram og nettverkskart og benytte disse i terapeutiske relasjoner

Sentrale delemner

  • Basal kommunikasjons- og samspillsteori
  • Kommunikasjon og samspill i et utviklingsperspektiv
  • Kommunikasjonsbegreper og teori fra familieterapitradisjonen med særlig vektlegging av andre ordens systemisk forståelse
  • Åpne reflekterende prosesser i et språk- og samtaleperspektiv og nettverksperspektiv
  • Systemisk intervjumetodikk
  • Sammenhenger mellom kommunikasjon og psykopatologi
  • Sammenhenger mellom kommunikasjon/samspillforståelse og behandlingsperspektiv
  • Genogram og nettverkskart

Læringsaktivitet
Forelesninger, refleksjonsgrupper med kasusbaserte rollespill, veiledning og selvstudier.

Vurderingsordninger
Aktivitet i refleksjonsgruppe, skriftlig eksamen i 2. semester.

 

Emne D: Psykoterapeutiske behandlingsperspektiver, basisdel.

Læringsutbytte
Kandidaten kan:

  • Redegjøre for ulike psykoterapeutiske behandlingsperspektiver og knytte disse til kliniske situasjoner
  • Redegjøre for ulike forklaringsmodeller (biologiske, psykologiske, psykososiale) på psykisk helse og hvordan disse forklaringsmodellene henger sammen med ulike behandlingsperspektiver
  • Beskrive hvordan ulike behandlingsperspektiver gjenspeiler ulike vitenskapsteoretiske ståsted
  • Initiere en dialog, med basis i ulike psykoterapeutiske perspektiv, som ivaretar brukeren og pårørende, og som kan åpne for ny vekst og utvikling
  • Beskrive ulike psykoterapeutiske perspektiver og behandlingsmodeller knyttet til psykiske lidelser

Sentrale delemner

  • Ulike psykoterapeutiske behandlingsperspektiver med særlig vektlegging av selvpsykologi, personsentrert psykoterapi, kognitiv terapi og andre ordens systemisk terapi
  • Sykdomsmodellen, klassifikasjon, diagnostikk
  • Angst, tvang, depresjon og psykotiske tilstander
  • Brukerperspektivet /brukermedvirkning
  • Etiske dilemma

Læringsaktivitet
Forelesninger, refleksjonsgrupper med kasusbaserte rollespill, veiledning og selvstudier.

Vurderingsordninger
Godkjent/ikke godkjent deltakelse i refleksjonsgruppe, skriftlig eksamen i 2. semester.

 

Emne E: Analytisk og systematisk bruk av kommunikasjons- og samspillskompetanse, fordypningsdel.

Læringsutbytte
Kandidaten kan:

  • Identifisere forbindelser mellom eget fag og egne personlige livs- og arbeidserfaringer og psykoterapeutiske behandlingsperspektiver
  • Anvende og utvikle egen kreativitet og fleksibilitet i kliniske situasjoner
  • Anvende familie- og nettverkssentrerte tilnærminger
  • Kritisk analysere kliniske kontekster med ulike krav til tvang, kontroll og assistanse
  • Anvende kunnskap om kommunikasjon i samspill med mennesker
  1. hvor temaer som seksuelle overgrep, spiseforstyrrelser, aggresjons- og voldsproblematikk, selvmordsproblematikk, rusavhengighet, personlighetsforstyrrelser og psykose er sentrale.
  2. med biologisk betingede kommunikasjonsproblem
  3. med utfordringer knyttet til migrasjon.
  4. i ansvarsgrupper og nettverksmøter.
  • Utrede, systematisere, identifisere og dokumentere behov, i tillegg til å gjennomføre og evaluere tiltak.
  • Utføre sitt arbeid med solid etisk og juridisk forankring.

Innfri hovedmålsettingene i psykososialt arbeid.

Sentrale delemner

  • Basal kommunikasjons- og samspillsteori.
  • Kommunikasjon og samspill i et utviklingsperspektiv.
  • Kommunikasjonsbegreper og teori fra familieterapitradisjonen.
  • Åpne reflekterende prosesser i et språk- og samtaleperspektiv og nettverksperspektiv.
  • Systemisk intervjumetodikk.
  • Sammenhenger mellom kommunikasjon og psykopatologi
  • Sammenhenger mellom kommunikasjon/samspillforståelse og behandlingsperspektiv
  • Forståelse og behandlingsmetoder av mennesker med: seksuelle overgrep, spiseforstyrrelser, rusavhengighet, selvskadingsproblematikk, aggresjons- og voldsproblematikk, selvmordsproblematikk, personlighetsforstyrrelser
  • Psykisk helse og migrasjon

Læringsaktivitet
Forelesninger, refleksjonsgrupper med kasusbaserte rollespill, veiledning, klinisk praksis og selvstudier. 10

Vurderingsordninger
Aktivitet i refleksjonsgruppe, klinisk praksis med refleksjonsrapport, fordypningsoppgave, muntlig eksamen 4. semester.

 

Emne F. Psykoterapeutiske behandlingsperspektiver, fordypningsdel.

Læringsutbytte
Kandidaten kan:

  • Anvende psykoterapeutiske behandlingsperspektiver på en etisk forsvarlig måte i kliniske situasjoner.
  • Redegjøre for ulike forklaringsmodeller (biologiske, psykologiske, psykososiale) på psykisk helse og hvordan disse forklaringsmodellene henger sammen med ulike behandlingsperspektiver.
  • Identifisere og beskrive hvordan ulike behandlingsperspektiver gjenspeiler ulike vitenskapsteoretiske ståsted.
  • Evaluere utfordrende kliniske samspillsituasjoner med tanke på å identifisere hindringer i ens egen tilnærmingsmåte, eller andre i organisasjonens tilnærminger. Og med basis i psykoterapeutiske tilnærmingsmåter finne alternativer som kan åpne opp for vekstfremmende samspill.
  • Anvende psykoterapeutiske perspektiver i dialoger med brukere og pårørende som ivaretar deres autonomi og fremmer brukermedvirkning.

Sentrale delemner

  • Ulike psykoterapeutiske behandlingsperspektiver med særlig vektlegging av selvpsykologi, personsentrert psykoterapi, kognitiv terapi og andre ordens systemisk terapi
  • Nyere behandlingsformer som f. eks LØFT, MI og ACT knyttes til de psykoterapeutiske behandlingsperspektivene som er studiets fundament
  • Etiske refleksjoner
  • Bevisstgjøring av personlig og faglig kompetanse
  • Bevisstgjøring av egen rolle i samhandling med brukere
  • Brukererfaringer og brukerperspektiv

Læringsaktivitet
Forelesninger, refleksjonsgrupper med kasusbaserte rollespill, veiledning, klinisk praksis.

Vurderingsordninger
Aktivitet i refleksjonsgruppe, klinisk praksis med refleksjonsrapport, fordypningsoppgaven, muntlig eksamen 4. semester.

Studiet har til sammen 11 ukesamlinger over fire semestre. Det gjennomføres tre ukesamlinger per semester med unntak av tredje semester som har to ukesamlinger. Studentene blir organisert i faste refleksjonsgrupper (mellom 4-7 deltakere) som møtes fem ganger hvert semester. Refleksjonsgruppene utgjør 25 timer per semester, hvorav 10 timer er veiledet. Fokus i gruppene er utvikling og utøvelse av psykoterapeutisk kompetanse gjennom felles refleksjon med utgangspunkt i kliniske samspill.I tredje semester gjennomfører studentene syv ukers klinisk praksis eller klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass. Alle praksisplasser innenfor Møre og Romsdal fylke blir fordelt ved loddtrekning. Høgskolen i Molde forsøker, i den grad det er mulig, å ta hensyn til studentenes geografiske tilhørighet. Oppmøte i undervisningsukene, refleksjonsgruppene og klinisk praksis er obligatorisk.Kun 20 % fravær per semester i samlingsukene tolereres. I tillegg til ukesamlingene må studentene delta i obligatoriske refleksjonsgrupper (minimum 20 møter i løpet av studiet) og gjennomføre klinisk praksis eller klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass (7 uker). Videre forutsetter høgskolen at studentene kan disponere minst ti arbeidsdager til veiledning og arbeid med fordypningsoppgaven.