-

Master i helse- og sosialfag - påbygningsdel, heltid/deltid

Studiested: 
Molde
Helse- og sosialfag
Studienivå: 
2. syklus (master)
Studiepoeng: 
60
Studiemodus: 
Heltid
Deltid
Varighet: 
4 semester
Kull: 
2018
Studieprogram: 
Master i helse- og sosialfag - Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper, del II
Opptakskrav og rangering

Påbygningsdelen MAHS del II kan tas enten a) på heltid over 2 semester, b) på deltid over 4 semester eller c) i kombinasjon med Videreutdanning i psykisk helsearbeid (VIPH) over 4 semester.

Opptakskrav mht a) Heltid: Gjennomført enten Avansert klinisk sykepleie eller Psykososialt arbeid med barn og unge. Karakterkrav: Karakteren C i gjennomsnitt og C på fordypningsoppgaven.

Opptakskrav mht b) Deltid: Gjennomført én av høgskolens valgfrie studieretninger/videreutdanninger (Avansert klinisk sykepleieMiljøarbeid og tverrprofesjonalietPsykisk helsearbeidPsykososialt arbeid med barn og unge ) eller annen relevant videreutdanning innen helse- og sosialfag. Karakterkrav: Karakteren C i gjennomsnitt og C på fordypningsoppgaven. 

Opptakskrav mht kombinasjonsløpet Psykisk helsearbeid og MAHS del II: Opptakskravene til VIPH samt karaktersnitt C eller bedre fra helse- og sosialfaglig bachelor.
 

Målgruppe

MAHS del II er et tilbud til kandidater som har en profesjonsutdanning innen helse- og sosialfag.

Introduksjon

Master i helse- og sosialfag - Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper (MAHS del II) har 60 studiepoeng.
 

MAHS del II er en påbygningsdel, enten til èn av høgskolens valgfrie studieretninger/videreutdanninger innen helse- og sosialfag eller tilsvarende utdanninger på 60 studiepoeng fra andre studiesteder.

MAHS del II legger opp til en videre fordypning i forståelsen av den kliniske hjelperelasjonen. Dette gjøres gjennom å belyse ulike dimensjoner i relasjonen samt belyse ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, klienten som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjonen og den terapeutiske relasjonen. I tillegg har en et eget hovedemne i vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner fra de valgfrie studieretningene/videreutdanningene.

MAHS del II er rettet mot kliniske hjelperelasjoner i helse- og sosialsektoren innenfor somatisk- og psykisk helse, samt sosialfaglig arbeid. Sentralt i studiet står utforskningen av det direkte arbeidet med pasienter/brukere, grupper av pasienter/brukere, pårørende og sosiale nettverk. 

MAHS II er forankret i følgende forsknings- og kompetanseområder (forskningsgrupper):

  • Psykisk helsearbeid
  • Aldring og demens
  • Funksjonshemming og rehabilitering
  • Omsorg, pleie og behandling av alvorlig syke og døende
  • Samhandling med sårbare grupper utifra et fenomenologisk perspektiv
  • Tverrprofesjonelt samarbeid

Masteroppgavene skal normalt forankres i disse kompetanseområdene. På denne måten vil studenten få mulighet til å delta i et forskningsmiljø og skaffe seg en oversikt over forskningsvirksomhet som ligger tett opp til det en selv planlegger å gjennomføre .

Forventet læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført utdanning:
Kunnskaper

  • ha avansert kunnskap innenfor områdene den kliniske hjelperelasjon og relasjons-kompetanse
  • ha spesialisert innsikt i eget fagområde definert ved en av de valgfrie emnene (1a – 1d). og kan anvende kunnskapen på nye og utvidede områder 
  • ha inngående kunnskap innenfor vitenskapsteori som grunnlag for den kliniske hjelperelasjonen 
  • hainngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk

Ferdigheter

  • kunne analysere problemstillinger som omhandler relasjonen mellom hjelpearbeider og pasient/klient/bruker ut fra fagets historisk tradisjon, egenart og plass i samfunnet
  • kunne analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og anvende disse til å formulere faglige resonnement innenfor temaområdet; kliniske hjelperelasjoner
  • kunne analysere eksisterende teori og metoder innenfor fagområder som omhandler hjelperelasjoner i helse- og sosialtjenesten
  • kunne arbeide selvstendig med problemløsning innenfor det aktuelle temaet.
  • kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning med tema knyttet til den kliniske hjelperelasjonen og eget fagfordypende felt (jamfør 1a – 1d)

Generell kompetanse:

  • kunne gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor temaet den kliniske hjelperelasjon
  • kunne analysere fag- yrkes- og forskningsetiske problemstillinger knyttet til relasjonen hjelper - pasient/klient/bruker
  • kunne beherske temaområdets uttrykksformer og kommunisere dette både med fagspesialister og allmenheten
  • kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og delta i debatter som berører temaets målgruppe og slik bidra til nytenkning og innovasjon
Arbeidsformer

Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, refleksjonsgrupper, selvstudium og individuelle skriftlige arbeider.  Arbeidsomfang for studiet skal være mellom 3000 og 3600 arbeidstimer.  

Tildeling av veileder
Det vil sikres at studentene så tidlig som mulig blir koblet opp mot veileder og kommer i gang med en prosjektbeskrivelse. Studentene bes innen èn uke etter første samlingsuke om å sende inn en beskrivelse av de ønsker å gjøre som masterprosjekt, eventuelt hvilken tilknytning de ønsker å ha (dvs. til èn av forskningsgruppene). Deretter blir det foretatt en fordeling av veiledere og studentene får umiddelbart tilbakemelding om dette.
 

Veiledning
Studenten har ansvaret for å avtale veiledning, skrive referat/ ta notater fra veiledningen og holde sin veileder løpende orientert (per e-post, telefon eller brev) om sin studieprogresjon. Studenten og veileder har sammen ansvaret for å holde veiledningen innenfor rammen av de oppsatte veiledningstimene:

  1. Temaskisse (kun for deltidsstudenter) og Refleksjonsnotat innen vitenskapsteori og metode: Inntil 8 timer veiledning
  2. Prosjektplan: Inntil 8 timer veiledning
  3. Masteroppgaven: Inntil 20 timer veiledning
Eksamen og vurderingsformer

I løpet av studiet blir studentene vurdert ved hjelp av skoleeksamen, ulike typer hjemmeeksamen, plenumsfremlegg og den avsluttende masteroppgaven med muntlig høring.

Krav til studiepoengprogresjon

Studiet kan tas enten

a) på heltid over to semester - med fem samlinger første semester og to samlinger det andre semesteret - eller

b) på deltid over fire semester - med tre samlinger pr. semester det første året og èn samling pr. semester det andre året.

Alle samlingene er obligatoriske, men det kan godkjennes inntil 10% fravær. Det er deltagelsesplikt på plenumspresentasjonene.

Forskningsprosjektet som ligger til grunn for masteroppgaven bygges opp trinn for trinn via tre skriftlige innleveringer, dvs. Temaskisse (ikke for Heltid), Refleksjonsnotat i vitenskapsteori og metode og Prosjektplan. I tillegg har studentene tre obligatoriske fremlegg i plenum (MHS703), dels for å presentere status i prosjektene og dels for å få en drøftelse av design, metode, teorigrunnlag og resultater.

Prosjekter som omfatter helsefaglig forskning ifølge Helseforskningsloven skal meldes og søkes godkjent via Regional Etisk Komitè (REK). Prosjekter som ikke faller inn under denne definisjonen, men der det skal håndteres personopplysninger, skal meldes til Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD). Sistnevnte prosjekter skal også meldes og søkes godkjent i høgskolens interne forskningsetiske utvalg.

Prosjektplan (MHS702) må være godkjent innen ovennevnte melderutiner kan igangsettes. 

Internasjonalisering

Studentene kan tilbys studieopphold ved utenlandske institusjoner. Dette vil helst gjelde mot slutten av studiet under arbeid med masteroppgaven. Utenlandsopphold skal fortrinnsvis være ved institusjoner som Høgskolen har samarbeidsavtaler med. 

Videre studier

Utdanningen kvalifiserer for opptak til PhD studier innenfor helse- og sosialfag.

Oppbygning og sammensetning
  1. MHS700 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode; fordypningsdel (7,5 stp). Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner i videreutdanningene. Her fokuseres ulike posisjoner innenfor vitenskapsteori, ulike forskningsdesign og metodetilnærminger, forskningsetikk og vitenskapelig publisering.
  2. MHS702 Perspektiver på kliniske hjelperelasjoner (15 stp). Her fokuseres ulike dimensjoner i relasjonen samt ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, pasienten/ klienten/brukeren som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjoner og den terapeutiske relasjonen.
  3. MHS703 Presentasjon av egen forskning og deltagelse i seminarer (7,5 stp). Studentene vil ved tre anledninger presentere sine prosjekter i plenum. Ved to anledninger vil dette skje som i en tradisjonell forelesning og ved èn anledning vil presentasjonen skje innen rammen av en ”mini-disputas” hvor studentene skal fungere som hverandres opponenter. 
  4. MHS704 Masterppgaven (30 stp). Studentene sluttfører den andre delen av mastergradsstudiet gjennom å skrive masteroppgaven som skal være et individuelt og selvstendig arbeid. 

 

 

Studiet går over fire semester med tre samlinger pr. halvår det første året og èn samling pr. halvår det andre året. Alle samlingene er obligatoriske, men det kan godkjennes inntil 10% fravær. 

Studiet går over to semester.  Det er fem samlinger første semester, og to samlinger andre semester.  Alle samlingene er obligatoriske, men det kan godkjennes inntil 10% fravær.