-

Videreutdanning - Psykisk helsearbeid

Studiested: 
Molde
Helse- og sosialfag
Studienivå: 
Videreutdanning
Studiepoeng: 
60
Studiemodus: 
Deltid
Varighet: 
4 semester
Kull: 
2016
Studieprogram: 
Videreutdanning i psykisk helsearbeid
Opptakskrav og rangering: 

Bachelorgrad i helse- eller sosialfag 180 sp. (sosialt arbeid, sykepleie, fysioterapi, barnevern, vernepleie) og ett års relevant yrkespraksis etter fullført bachelorgrad.
Søkere med annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning kan tas opp etter særskilt vurdering.

Anbefalte forkunnskaper: 

Høgskolen forutsetter at studentene ved oppstart har kjennskap til minst en av følgende grunnleggende lærebøker i psykiatri:

  • Aarre, Trond F., Bugge, Petter & Siv Iren Juklestad (2009). Psykiatri for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Kringlen, Einar (2011). Psykiatri. 10. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk
  • Snoek, Jannike Engelstad  & Knut Engedal (2008). Psykiatri: Kunnskap, forståelse, utfordringer. 3. utg. Oslo: Akribe
  • Ulrik Fredrik Malt, Ole A. Andreassen, Ingrid Melle, Dag Årsland. (2012) Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Målgruppe: 

Studiet har en tverrfaglig målgruppe av ansatte innen helse- og sosialfaglig arbeid på kommune-, fylkes- og statlig nivå. Studiet omfatter psykisk helse i et livsløpsperspektiv og er aktuelt i forhold til oppgaver knyttet til forebygging og behandling på ulike samfunnsarenaer og nivå. Videreutdanningen i psykisk helsearbeid kvalifiserer for arbeid innen både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

Introduksjon: 

Videreutdanning i psykisk helsearbeid – Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid, med mennesker som har psykiske problemer, innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Begrepet psykososialt arbeid indikerer at psykisk helsearbeid omhandler både psykologiske og sosiale aspekter av menneskers liv, helse og sykdom. Vi definerer psykososialt arbeid som en prosess rettet mot utvikling av enkeltmenneskets ressurser og mestring. Denne prosessen tar utgangspunkt i brukerens kompetanse og ferdigheter i samarbeidet om å muliggjøre et liv på egne premisser. Det har også som siktemål å fremme brukerens behov for tilknytning og fellesskap i et personlig sosialt nettverk, herunder også til eventuelle hjelpere.

Studiet har et klinisk fundament. Selv om det medisinske behandlingsperspektivet dekkes i form av forelesninger om for eksempel genetikk, sykdomsmodellen og psykofarmakologi, så ligger ikke studiets hovedfokus der. Et av hovedmålene med studiet er å videreutvikle studentenes relasjonskompetanse. For å nå dette målet er psykoterapeutiske forståelses- og tilnærmingsmåter vektlagt gjennom hele studiet. I tillegg til det psykoterapeutiske fundamentet bygger studiet også på et systemisk fundament, der mennesket forstås og hjelpes i et samhandlingsperspektiv. Disse to fundamentene er utfyllende og til dels overlappende. Felles for dem er at de er redskaper for å åpne lukket eller begrensende kommunikasjon, og at de gjennom dette kan fremme vekst og utvikling.

Studiet skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid med mennesker som har psykiske problemer. Studentene skal etter endt utdannelse ha utviklet sine ferdigheter i å gi omsorg og hjelp til mennesker med psykiske problemer og lidelser på en måte som styrker deres evne til å ta i bruk egne ressurser og øker muligheten til å mestre egen livssituasjon. Utdanningen legger særlig vekt på at studentene skal utvikle og etablere et fundament av psykoterapeutiske holdninger, forståelses- og kommunikasjonsmåter, basert på selvpsykologi, kognitiv terapi og personsentrert terapi. Studentene får grundig innføring i ulike familie- og nettverkstilnærminger. I tillegg skal studentene øke sine kunnskaper om tverrprofesjonelt samarbeid. Hensikten med dette er å styrke studentene i deres egne fag og yrkesfunksjoner innen det psykiske helsevern spesielt.

For mer informasjon, se Studieplanen.

 

Nasjonale reguleringer: 

Fagplanen er utarbeidet på bakgrunn av Forskrift til rammeplan for Videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av departementet 1.desember 2005.

Forventet læringsutbytte: 

Kandidaten skal etter fullført utdanning:
Kunnskaper:

  • ha avansert kunnskap om ulike perspektiver på psykisk lidelse, ulike årsaksforklaringer og behandlingsmodeller og kan reflektere kritisk over hvordan disse ivaretar brukeren og pårørendes behov, ressurser og ønsker
  • ha inngående kunnskap og kliniske ferdigheter basert på ulike psykoterapeutiske forståelses- og tilnærmingsmåter

Ferdigheter:

  • ha utviklet og styrket sin relasjonskompetanse gjennom anvendelse av psykoterapeutiske tilnærminger, til meningsskapende og utviklende terapeutiske samspill
  • kunne initiere og vedlikeholde relasjoner bygget på analyse, forståelse og respekt for brukernes erfaringsverden og sosiale kontekst
  • kunne identifisere og fremme enkeltmenneskers styrker og vekstpotensial
  • kunne anvende ulike famile- og nettverkstilnærminger

Generell kompetanse:

  • kunne studere forskningslitteratur med en kritisk analytisk tilnærming
  • kunne anvende kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid for å etablere og stimulere samarbeid på tvers av fag og behandlingsnivå
  • ha kompetanse til kritisk og etisk refleksjon i forhold til egen rolle i hjelperelasjonen, og behandlingstilbudet til mennesker med psykiske lidelser
  • ha utviklet og styrket sin relasjonskompetanse
Arbeidsformer: 

Forelesninger, refleksjonsgrupper med kasusbaserte rollespill, veiledning, gruppearbeid, klinisk praksis og selvstudie.

Studiet er organisert over to år med til sammen 11 obligatoriske ukesamlinger med teori. Kun 20 % fravær per semester i samlingsukene tolereres. I tillegg til ukesamlingene må studentene delta i obligatoriske refleksjonsgrupper (minimum 20 møter i løpet av studiet, kun 10 % fravær tolereres) og gjennomføre klinisk praksis eller klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass (7 uker). Videre forutsetter høgskolen at studentene kan disponere minst ti arbeidsdager til veiledning og arbeid med fordypningsoppgaven.

Praksis: 

I tredje semester gjennomfører studentene 7 uker klinisk praksis. Klinisk praksis kan gjennomføres i utlandet. Høgskolen i Molde skal godkjenne og kvalitetssikre alle praksisplasser i utlandet før konkrete avtaler inngås.

Eksamen og vurderingsformer: 

Skriftlig hjemmeeksamener, skriftlig skoleeksamen, refleksjonsgruppe, 7 uker klinisk praksis, avsluttende muntlig eksamen i kliniske tema.

Krav til studiepoengprogresjon: 

Alle eksamener og arbeidskrav fra 1. og 2. semester av studiet må være bestått/ godkjent for å kunne få fortsette på 3. og 4. semester.

Videre studier: 

Videreutdanning i psykisk helsearbeid kan inngå som første del av mastergradsstudiet i helse- og sosialfag ved Høgskolen i Molde eller gjennomføres som egen selvstendig utdanning. 

Deltid: Videreutdanning i psykisk helsearbeid, master del 1 (60 studiepoeng) over 2 år. Det gis egen karakterutskrift etter fullført videreutdanning. En kan etter fullført videreutdanning søke innpass i master del 2 (60 studiepoeng). Opptak til andre del av mastergradstudiets i helse- og sosialfag  forutsetter et karakterkrav på gjennomsnitt C, eller bedre, fra videreutdanningen samt karakter C, eller bedre, på fordypningsoppgaven..

Heltid: Videreutdanning i psykisk helsearbeid master del 1 (60 studiepoeng) og samtidig master del 2 (60 studiepoeng) over 2 år. For informasjon om master del 2, se http://www.himolde.no/Studier/Masterihelseogsosialfag/Sider/side.aspx

Studiet kan også kvalifisere for innpass ved andre mastergradsstudier ved andre høgskoler og universiteter. Slik godkjenning må gis av den institusjonen som tilbyr mastergradsstudiet.

Oppbygning og sammensetning: 

Studiet består av seks delemner der utvikling av relasjonskompetanse står sentralt:

  • Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetode relatert til psykisk helsearbeid
  • Psykisk helsearbeid: organisering, koordinering og tverrprofesjonelt samarbeid
  • Analytisk og systematisk bruk av kommunikasjon og samspillskompetanse, basisdel og fordypningsdel
  • Psykoterapeutiske behandlingsperspektiver, basisdel og fordypningsdel

Studiet har til sammen 11 ukesamlinger over fire semestre. Det gjennomføres tre ukesamlinger per semester med unntak av tredje semester som har to ukesamlinger. Studentene blir organisert i faste refleksjonsgrupper (mellom 5-7 deltakere) som møtes fem ganger hvert semester. Refleksjonsgruppene utgjør 25 timer per semester, hvorav 10 timer er veiledet. Fokus i gruppene er utvikling og utøvelse av psykoterapeutisk kompetanse gjennom felles refleksjon med utgangspunkt i kliniske samspill.I tredje semester gjennomfører studentene syv ukers klinisk praksis eller klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass. Alle praksisplasser innenfor Møre og Romsdal fylke blir fordelt ved loddtrekning. Høgskolen i Molde forsøker, i den grad det er mulig, å ta hensyn til studentenes geografiske tilhørighet. Oppmøte i undervisningsukene, refleksjonsgruppene og klinisk praksis er obligatorisk.