-

Master i helse- og sosialfag - Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper, del II

Studiested: 
Molde
Helse- og sosialfag
Studienivå: 
2. syklus (master)
Studiepoeng: 
60
Studiemodus: 
Heltid
Deltid
Varighet: 
4 semester
Kull: 
2016
Studieprogram: 
Master i helse- og sosialfag - Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper, del II
Opptakskrav og rangering: 

Deltidsstudium krever Høgskolens videreutdanning eller annen relevant videreutdanning innen helse- og sosialfag. Karakterkrav: Karakteren C i gjennomsnitt og C på fordypningsoppgaven.
Høgskolens videreutdanninger :

Heltidsstudium krever Bachelorgrad i helse og sosialfag med karaktersnitt C eller bedre.
Studentene forholder seg til to ulike studieplaner.

  1. Studieplan tMaster Del 1 Avansert klinisk sykepleie eller Psykisk helsearbeid. ,
  2. Studieplan Master Del 2
Målgruppe: 

MAHS del II er et tilbud til kandidater som har en profesjonsutdanning innen helse- og sosialfag.

Introduksjon: 

Master i helse- og sosialfag - Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper (MAHS) har to deler, hver på 60 studiepoeng.
MAHS del I: I studiets første del (60 stp), som består av èn av høgskolens videreutdanninger innen helse- og sosialfag, fokuseres problemstillinger knyttet til bl.a. helse og lidelse, tap av funksjon og vedlikehold av virksomme relasjoner.
 

MAHS del II: I studiets andre del (60 stp) legges det opp til en videre fordypning i forståelsen av den kliniske hjelperelasjonen. Dette gjøres gjennom å belyse ulike dimensjoner i relasjonen samt belyse ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, klienten som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjonen og den terapeutiske relasjonen. I tillegg har en et eget hovedemne i vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner fra MAHS del I.
MAHS del II er rettet mot kliniske hjelperelasjoner i helse- og sosialsektoren innenfor somatisk- og psykisk helse, samt sosialfaglig arbeid. Sentralt i studiet står utforskningen av det direkte arbeidet med pasienter/brukere, grupper av pasienter/brukere, pårørende og sosiale nettverk. 
MAHS II er forankret i følgende forsknings- og kompetanseområder (forskningsgrupper):

  • Psykisk helsearbeid
  • Aldring og demens
  • Funksjonshemming og rehabilitering
  • Omsorg, pleie og behandling av alvorlig syke og døende
  • Samhandling med sårbare grupper utifra et fenomenologisk perspektiv
  • Tverrprofesjonelt samarbeid

Masteroppgavene skal normalt forankres i disse kompetanseområdene. På denne måten vil studenten få mulighet til å delta i et forskningsmiljø og skaffe seg en oversikt over forskningsvirksomhet som ligger tett opp til det en selv planlegger å gjennomføre .

Forventet læringsutbytte: 

Kandidaten skal etter fullført utdanning:
Kunnskaper

  • ha avansert kunnskap innenfor områdene den kliniske hjelperelasjon og relasjons-kompetanse
  • ha spesialisert innsikt i eget fagområde definert ved en av de valgfrie emnene (1a – 1d). og kan anvende kunnskapen på nye og utvidede områder 
  • ha inngående kunnskap innenfor vitenskapsteori som grunnlag for den kliniske hjelperelasjonen 
  • hainngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk

Ferdigheter

  • kunne analysere problemstillinger som omhandler relasjonen mellom hjelpearbeider og pasient/klient/bruker ut fra fagets historisk tradisjon, egenart og plass i samfunnet
  • kunne analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og anvende disse til å formulere faglige resonnement innenfor temaområdet; kliniske hjelperelasjoner
  • kunne analysere eksisterende teori og metoder innenfor fagområder som omhandler hjelperelasjoner i helse- og sosialtjenesten
  • kunne arbeide selvstendig med problemløsning innenfor det aktuelle temaet.
  • kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning med tema knyttet til den kliniske hjelperelasjonen og eget fagfordypende felt (jamfør 1a – 1d)

Generell kompetanse:

  • kunne gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor temaet den kliniske hjelperelasjon
  • kunne analysere fag- yrkes- og forskningsetiske problemstillinger knyttet til relasjonen hjelper - pasient/klient/bruker
  • kunne beherske temaområdets uttrykksformer og kommunisere dette både med fagspesialister og allmenheten
  • kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og delta i debatter som berører temaets målgruppe og slik bidra til nytenkning og innovasjon
Arbeidsformer: 

Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, refleksjonsgrupper, selvstudium og individuelle skriftlige arbeider.  Arbeidsomfang for studiet skal være mellom 1500 og 1800 arbeidstimer per studieår. Et studieår er ti måneder.  
Tildeling av veileder
Det vil sikres at studentene så tidlig som mulig blir koblet opp mot veileder og kommer i gang med en prosjektbeskrivelse. Studentene bes innen èn uke etter første samlingsuke om å sende inn hva de ønsker å gjøre som masterprosjekt, eventuelt hvilken tilknytning de ønsker å ha (dvs. til èn av forskningsgruppene; se pkt. C). Om det innledningsvis er relativt lite konkret hva man ønsker å gjøre, bes man likevel beskrive sine interesseområder samt faglig ståsted.  Deretter blir det foretatt en fordeling av veiledere og studentene får umiddelbart tilbakemelding om dette.
Veiledning
Studenten har ansvaret for å avtale veiledning, skrive referat/ ta notater fra veiledningen og holde sin veileder løpende orienter (per e-post, telefon eller brev) om sin studieprogresjon. Dette spesielt i forhold til eventuelle søknader om utsettelse av eksamener. Studenten og veileder har sammen ansvaret for å holde veiledningen innenfor rammen av de oppsatte veiledningstimene:

  1. Temaskisse og refleksjonsnotat innen vitenskapsteori og metode: Inntil 8 timer veiledning
  2. Prosjektplan: Inntil 8 timer veiledning
  3. Masteroppgaven: Inntil 20 timer veiledning

 

 

Eksamen og vurderingsformer: 

I løpet av studiet blir studentene vurdert ved hjelp av skoleeksamen, ulike typer hjemmeeksamen, plenumsfremlegg og den avsluttende masteroppgaven med muntlig høring.

 

Krav til studiepoengprogresjon: 

Studiet går over fire halvårsenheter (semester) med tre samlinger pr. halvår det første året og èn samling pr. halvår det andre året. Alle samlingene er obligatoriske, men det kan godkjennes inntil 10% fravær. 
Forskningsprosjektet som ligger til grunn for masteroppgaven bygges opp trinn for trinn via tre skriftlige innleveringer, dvs. Temaskisse, Refleksjonsnotat i vitenskapsteori og metode og Prosjektplan. I tillegg har studentene tre obligatoriske fremlegg i plenum, dels for å presentere status i prosjektene og dels for å få en drøftelse av design, metode, teorigrunnlag og resultater.
Prosjekter som omfatter helsefaglig forskning ifølge Helseforskningsloven skal meldes og søkes godkjent via Regional Etisk Komitè (REK). Prosjekter som ikke faller inn under denne definisjonen, men der det skal håndteres personopplysninger, skal meldes til Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD). Sistnevnte prosjekter skal også meldes og søkes godkjent i høgskolens interne forskningsetiske utvalg.

Prosjektplan (MHS702) må være godkjent innen ovennevnte melderutiner kan igangsettes. 

 

Internasjonalisering: 

Studentene kan tilbys studieopphold ved utenlandske institusjoner. Mest aktuelt vil dette være i løpet av tredje eller fjerde semester under arbeid med masteroppgaven. Utenlandsopphold skal fortrinnsvis være ved institusjoner som Høgskolen har samarbeidsavtaler med. Endelig sammensetning av studieforløp skal godkjennes før studenten kan avlegge mastergradseksamen.

Videre studier: 

Utdanningen kvalifiserer for opptak til PhD studier innenfor helse- og sosialfag.

Oppbygning og sammensetning: 
  1. Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode; fordypningsdel (7,5 stp). Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner i MAHS del I (videreutdanningene). Her fokuseres ulike posisjoner innenfor vitenskapsteori, ulike forskningsdesign og metodetilnærminger, forskningsetikk og vitenskapelig publisering.
  2. Perspektiver på kliniske hjelperelasjoner (15 stp). Her fokuseres ulike dimensjoner i relasjonen samt ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, pasienten/ klienten/brukeren som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjoner og den terapeutiske relasjonen.
  3. Presentasjon av egen forskning og deltagelse i seminarer (7,5 stp). Studentene vil ved tre anledninger presentere sine prosjekter i plenum. Ved to anledninger vil dette skje som i en tradisjonell forelesning (2. og 4. semester) og ved èn anledning (3. semester) vil presentasjonen skje innen rammen av en ”mini-disputas” hvor studentene skal fungere som hverandres opponenter. 
  4. Masterppgaven (30 stp). Studentene sluttfører den andre delen av mastergradsstudiet gjennom å skrive masteroppgaven som skal være et individuelt og selvstendig arbeid. 

 

 

Studiet går over fire halvårsenheter (semester) med tre samlinger pr. halvår det første året og èn samling pr. halvår det andre året. Alle samlingene er obligatoriske, men det kan godkjennes inntil 10% fravær. 

emne2016 Høst2017 Vår2017 Høst2018 Vår
MHS700 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode, fordypningsdel 7.5
MHS702 Perspektiver på kliniske hjelperelasjoner 15
MHS703 Presentasjon av egen forskning og deltagelse i seminarer 2.52.52.5
MHS704 Masteroppgaven30