-

Bachelor i vernepleie

Studiested: 
Molde
Helse- og sosialfag
Studienivå: 
1. syklus (bachelor)
Studiepoeng: 
180
Studiemodus: 
Heltid
Deltid
Varighet: 
6 semester
Kull: 
2016
Studieprogram: 
Bachelor i vernepleie
Opptakskrav og rangering: 

Generell studiekompetanse (GSK).
​Søker som ikke har GSK og fyller 25 år i søknadsåret kan søke realkompetanse

Krav om politiattest

Forskrift om opptak (FOR-2007-01-31-173 kap. 6)  krever fremlegger politiattest. Merknader på politiattesten kan føre til at søker blir utelukket fra klinisk undervisning/-praksisopplæring, og studenten vil ikke få vitnemål for fullført grad eller utdanning. Søkere som ikke fremlegger politiattest innen studiestart vil  bli utelukket fra klinisk undervisning/-praksisopplæring. 

Målgruppe: 

Med kombinasjonen av å være både en helse- og sosialfaglig utdanning har vernepleieren kvalifikasjoner for å arbeide i forhold til personer med funksjonshemming, aldersdemens, psykiske lidelser, rusproblemer osv. I tillegg arbeider mange vernepleiere i skoleverket i forhold til elever med ulike funksjonsvansker/funksjonshemminger. I de senere år har vi også sett økende antall vernepleiere innenfor områder som barnevern, kriminalomsorg, arbeidsmarkedstiltak og flyktninge- og asylmottak. Svært mange vernepleiere arbeider likevel med den opprinnelige målgruppen for vernepleierstudiet – mennesker med utviklingshemming.

Introduksjon: 

Bachelor i vernepleie er en helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning. Studiet bygger på Rammeplan og forskrift for vernepleierutdanningen, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2 (2).
Rammeplanen omfatter en del som er felles for flere helse- og sosialfagutdanninger og en del som er spesifikk for vernepleierutdanningen. Rammeplanens felles innholdsdel utgjør 30 studiepoeng.

Studiet er i rammeplanens spesielle del fordelt på fire hovedemner, med følgende mål:

  1. Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner
  2. Psykologiske og pedagogiske emner
  3. Helsefaglige emner
  4. Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid

I rammeplanens spesifikke del for vernepleierutdanningen, som utgjør 150 studiepoeng, beskrives formålet med vernepleierutdanningen slik:

  • ”Formålet med vernepleierutdanninga er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker som ønsker og har bruk for slike tjenester” (Kap. 3.1: s. 4).

 

Nasjonale reguleringer: 

Fagplanen for bachelor i vernepleie ved Høgskolen i Molde er en konkretisering av rammeplanen. Heltids- og deltidsutdanningen bygger på samme rammeplan og fagplan. 

Se Rammeplan og Fagplan 2015

Forventet læringsutbytte: 

Kandidaten skal etter fullført utdanning: 

Kunnskaper

  • ha kunnskap om sentrale temaer og problemstillinger innenfor vernepleierens fagområder
  • ha kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor vernepleierens fagområder
  • kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor aktuelle fagområder

Ferdigheter

  • kunne utøve profesjonelt miljøarbeid i nært samarbeid med brukerne
  • kunne utføre forsvarlig medikamenthåndtering, opplæring og grunnleggende pleie og omsorg
  • kunne legge til rette for økt deltakelse og selvbestemmelse, også for brukere som har vansker med å uttrykke og formidle egne behov og ønsker

Generell kompetanse

  • kunne resonnere på en selvstendig, systematisk og kritisk måte om faglige og etiske problemstillinger
  • kunne planlegge og tilrettelegge tiltaksarbeid overfor mennesker med funksjonshemning, funksjonsnedsettelser og funksjonsvansker

 

Arbeidsformer: 

Arbeidsformene varierer mellom forelesninger, arbeid med mappekrav (skriftlige oppgaver, individuelt og i gruppe), selvstudier, basisgruppevirksomhet, prosjektarbeid, individuelle arbeidskrav, ferdighetstrening/øvelser, utviklingssamtaler, praksisstudier osv. Gjennom hele året vil studenten kunne utvikle sine arbeider gjennom bl.a. tilbakemelding og veiledning fra lærere og medstudenter. Deler av undervisningen er nettstøttet, i form av videoforelesninger på nett, lærerveiledning og diskusjonsfora via læringsplattformen Fronter, osv. Gruppevirksomhet tillegges stor vekt, og det kreves at studentene arbeider i grupper, herunder i faste basisgrupper. Formålet er både økt læring og utvikling av samarbeidsevner.

Det kan være oppmøteplikt knyttet til undervisning der studentene ikke kan tilegne seg stoffet på egen hånd. Praksis, ferdighetstrening, prosjektarbeid, basisgruppevirksomhet og utviklingssamtaler vil alltid kreve tilstedeværelse. Som hovedregel medfører fravær utover 20 % fra oppmøtepliktige studieaktiviteter at studenten må tilegne seg kunnskapen/ferdighetene gjennom erstatningsoppgaver, ny ferdighetstrening eller ny praksis i ettertid. For visse typer undervisning kan det være krav om opptil 100 % tilstedeværelse (for eksempel førstehjelpskurs). Manglende oppfølging fra studentens side medfører at studenten ikke får gå opp til eksamen, gå ut i praksis, eller få utskrevet vitnemål.

 

Eksamen og vurderingsformer: 

Bachelorutdanningen i vernepleie bygger i hovedsak på mappevurdering som eksamens- og vurderingsordning. Gjennom studieåret gjennomfører studenten ulike skriftlige arbeidskrav, kalt mappekrav. Underveis i prosessen mottar studenten vurdering og veiledning fra medstudenter og/eller lærere. Mappekravene bygger på emnene i fagplanen/emneplanene. Mappekravene utgjør også hoveddelen av skriftlig eksamen, og er i tillegg grunnlaget for muntlig høring.

Krav til studiepoengprogresjon: 

Årseksamen må være bestått for å kunne gå videre til neste studieår og neste praksisperiode. Praksisstudiene må være bestått for å kunne fortsette studiet og gå opp til eksamen. Test i medikamentregning må være bestått for å kunne gå ut i 2. års praksis. Kunnskapstest i anatomi, fysiologi og biokjemi må være bestått for å kunne fortsette i 2. studieår. Praksistest i pleiefunksoner må være bestått for å kunne gå ut i praksis i sykehjem/hjemmesykepleie. Kunnskapstest i psykologi, pedagogikk og miljøarbeid må være bestått for å kunne fortsette i 3. studieår.

Krav om skikkethet og autorisasjon: 

Kunnskapsdepartementet har 30. juni 2006 fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler, 4-10 sjette ledd. Forskriften trådde i kraft 1. august 2006 og gjelder også studenter ved vernepleierutdanningen. Skikkethetsvurderingen skal bidra til å sikre at studentene kan møte de krav som stilles til yrkesutøvelse som helse- eller sosialpersonell. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrkesrollen.

Internasjonalisering: 

Det faglige grunnlaget for vernepleie er i sin egenart internasjonalt og vernepleierutdanningen ved høgskolen i Molde legger vekt på at studentene skal få mulighet til å ta en del av utdanningen i et annet land. I vår vurdering legger vi vekt på at utvekslingen må innpasses i studieprogresjon og faglig innhold i fagplanen. Studieopphold i utlandet tilbys spesielt i sjette semester.

Videre studier: 

Aktuelle videreutdanninger for vernepleiere er bl.a. habilitering/rehabilitering, målretta miljøarbeid, normalisering og sosial integrasjon, veiledning, rusomsorg, aldring og eldreomsorg, sexologi, psykisk helsearbeid, psyko-sosialt arbeid for barn og unge og administrasjon og ledelse. Ved Høgskolen i Molde er det fra 2014 opprettet en videreutdanning innen profesjonelt miljøarbeid og tverrprofesjonelt samarbeid ("Miljøarbeid og tverrprofesjonalitet") som er spesielt godt tilpasset vernepleiernes kompetanseområder. Videreutdanningene ved Høgskolen i Molde utgjør 1. del av mastergradsstudier i kliniske hjelperelasjoner. Bachelorgrad i Vernepleie gir slik også et solid grunnlag for å søke opptak på mastergradsstudier.

Oppbygning og sammensetning: 

Emner:

  • Samfunnsvitenskaplige og juridiske emner 42 studiepoeng
  • Psykologiske og pedagogiske emner 24 studiepoeng
  • Helsefaglige emner 45 studiepoeng
  • Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid 69 studiepoeng

Praksisstudier:
Praksisstudier utgjør 54 studiepoeng (34 uker) av studiet og er fordelt på 5 praksisperioder (Deltid har fire praksisperioder, der Praksis 1 er utelatt).
Praksis må være bestått for å kunne fortsette studiene. I tillegg til praksis er det praksisrelaterte aktiviteter og ferdighetstrening på høgskolen. Vernepleierutdanningen benytter praksisplasser i hele Møre og Romsdal. Studenter må derfor påregne at praksis kan bli lagt utenfor Moldeområdet når vi ikke klarer å skaffe nok praksisplasser i nærområdet. Ved deltidsutdanningen legges det opp til praksis i studentens nærområde. Det er utarbeidet egne regler for delvis dekning av reise- og eventuelle ekstra boutgifter.

 

Obligatoriske arbeidskrav:
Det er fastsatt arbeidskrav og krav til studiedeltaking som må oppfylles før studenter kan gå ut i praksis og få avsluttende vurdering. Oppgaver leveres innen gitte frister.

Vurderingsformer:
Studentene vurderes kontinuerlig gjennom vurdering av praksisstudiene, ulike arbeidskrav og oppgaver, tester, krav til studiedeltaking og mappevurdering. For oversikt over eksamener og tester, se Fagplan.

Vernepleierutdanningen bruker mappevurdering som lærings- og eksamensform. Arbeidet med mappe skal bidra til å utvikle teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Studentene får mappearbeidskrav som må leveres til gitte frister i løpet av studieåret, enten individuelt eller i basisgruppe. Underveis i studieåret blir det gitt veiledning (ikke karakter) på mappekravene, og studentene kan jobbe videre med mappekravene fram til avsluttende vurdering. Mot slutten av hvert studieår blir noen av mappekravene valgt ut til avsluttende vurdering (studenten velger ut noen mappekrav og utdanningen velger ut noen mappekrav). I tillegg møter studenten i 2 av 3 studieår til en muntlig (1. studieår) eller skriftlig presentasjon/høring (2. studieår), med utgangspunkt i mappekrav og pensum forøvrig. Det blir da til slutt satt en samlet karakter på mappe og presentasjon/høring, der presentasjonen fungerer justerende på mappevurderingen.

Litteratur:
Litteratur revideres før hvert opptak/studieår, og utgjør ca. 12 000 sider samlet for de 3 studieårene. Oversikt over litteratur finnes i utdanningens temaplaner (en temaplan for hvert studieår).