IBE151 Praktisk Programmering
IBE151 Praktisk Programmering
God kjennskap til matematikk er vanligvis en fordel, fordi en da har øvd opp god abstraksjonsevne som er viktig i programmering. Høgskolens forkurs i matematikk anbefales derfor (går før semesterstart). En bør/kan også trene på matematikk i forkant på egen hånd. Det finnes flere egnede nettsteder for slik oppfriskning. Flere online nettsteder lar en også øve på enkel begynnerprogrammering, som kan være en fordel før dette emnet, hvis en føler seg litt svak i matematisk tenkemåte.
Ingen spesielle krav for å få ta emnet.
Emnet handler om praktiske sider ved programmering (ikke teoretiske). Utviklingsverktøy for programmering. Kompilering og linking. Språk, syntaks, reserverte ord, syntaksdiagram, setninger, kommentarer. Kodestil/konvensjon. Variabler og tilordning. Aritmetiske uttrykk. Evalueringsrekkefølge og presedens. Forskjell på heltall og flyttall, intern representasjon, yttergrenser, presisjon. Datatyper for tekst, tegnsett. Bruke ferdige funksjoner for tall og tekst. Typeblanding, svak/sterk typing. Boolske uttrykk og forenklingsregler fra boolsk algebra. Flytkontroll/valgsetninger, kjedete valg, løkker/gjentakelser. Lage egne funksjoner med verdi- og adressebasert parameteroverføring. Rekursjon kontra iterasjon. Utvikle og forenkle gjenbrukbare datastrukturer og klasser. Samlinger som posisjonsstyrte tabeller og mer abstrakte nøkkelbaserte samlinge. Iteratorutvikling. Inndata fra tastatur, systemfunksjoner, lokale filer eller nettet. Utskrift til skjerm og fil. Feilhåndtering med returkoder og try/catch. Testplanlegging og utførelse. Dokumentasjon av programvare. Forenklinger for å få ned kjøretid. Enkle vurderinger rundt kompleksitet både hva angår datastrukturering og algoritmer. Eksempler og øvinger foregår i kjente programmeringsspråk som f.eks. Java eller Python.
Studenten skal ha fått kunnskaper om hvordan man bygger opp og tester enklere dataprogram, og kjennskap til ulike sammenhenger der programmering kan være til hjelp. Studenten har fått praktiske ferdigheter i å skrive program med editor, finne feil ved hjelp av debugverktøy, lage og utføre programtester med testverktøy, og regne ut effektiviteten til et program. Studenten vil være kompetent til å bidra i situasjoner der en skal lage, forbedre eller videreutvikle enkle program. Studenten skal også være godt utrustet til å ta fatt på videregående emner innen programmering, for eksempel algoritmer, datastrukturer eller objektorientert utvikling.
Emnet er laget for både nett- og campusstudenter. Undervisning foregår derfor med video. De fleste er laget på forhånd og tilpasset de øvinger og pensum man er inne på. Noe undervisning i klasserom eller lab kan forekomme ved behov, da uten videoopptak. Øving skjer hjemme på egen PC og på eget initiativ. Det avholdes også faste labøvelser i Molde med hjelpelærere til stede for campusstudentene. Nettstudenter får ikke tilbud om tilsvarende veiledning, men får erfaringsmessig mye hjelp via emnets diskusjonsforum. Endel øvinger vil være obligatoriske og må leveres innen faste frister. Obligene må være godkjente for å få gå opp til eksamen (disse er da emnets arbeidskrav).
Slutteksamen som teller 100 %. Denne foregår på egen PC i lokaler der vi har tilsyn. Svarene skrives inn i tekstfelt i Inspera (Safe Exam Browser), så det blir ikke anledning til å prøvekjøre kode.
Mandatory coursework | Courseworks given | Courseworks required | Presence | Comment |
---|---|---|---|---|
Assignment(s) | Kunngjøres | Ikke påkrevd | Obligatoriske innleveringer til gitte frister |
Form of assessment | Grouping | Duration | Type of duration | Grading scale | Proportion | Comment | Supported material | Support material |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Written school assessment | Individual | 5 | Hours | Letter (A - F) | 100 | Ingen hjelpemidler | Only general dictionary in mother tongue/Norwegian/English in paper version |
Course name | Credit reduction |
---|---|
IBE150 | 15 |