-

DRHS907 Aggresjon, vold og bruk av tvang

DRHS907 Aggresjon, vold og bruk av tvang

Course code: 
DRHS907
Course name: 
Aggresjon, vold og bruk av tvang
Program of study: 
Ph.d.-studium i helse- og sosialfag; Profesjonsutøving - Vilkår og utvikling
Campus: 
Molde
Credits: 
5.0
Level of study: 
PhD
Teaching semester: 
2017 Autumn
Assessment semester: 
2017 Autumn
Language of instruction: 
Norwegian
Language of examination: 
Norwegian
Language of litterature: 
Norwegian, English
Minimum number of students: 
8
Maximum number of students: 
30
Required prerequisite knowledge: 

 PhD kandidat eller Master i helse og sosialfag

Course content: 

Emnekurset Aggresjon, vold og bruk av tvang dekker helse- og sosialfaglige områder kjennetegnet av kompliserte avveininger mellom tjenestebrukeres autonomi og profesjonsutøvers rett og plikt til å begrense denne autonomien. Emnet har et hovedfokus på den vanskelige balansegangen mellom å kunne forstå, analysere og behandle aggresjon og vold og samtidig ivareta brukers integritet og autonomi.  Tvangsbruk er i den sammenhengen den mest ekstreme intervensjonen, og det er en kompleks relasjonell utfordring for både tjenesteyter og bruker når det gjelder begge parters autonomi og integritet. Kandidatene skal gis tilstrekkelig kunnskap i forhold til å:

  • Utforme relevante forskningsdesign for denne tematikken

  • Skjønne samspillet mellom risikoanalyse og risikoforebygging

  • Forstå aggresjon, vold og tvang som kontekstuelle og interaksjonelle fenomen

  • Forstå den dynamiske balansen mellom brukers behov for beskyttelse og autonomi og de konsekvenser dette gir i behandlingsrelasjonen.

Profilforankring

Dette emnet dekker noen av de mest kompliserte utfordringene en står overfor i bruker-tjenesteyter relasjoner. Vektleggingen av å forstå interaksjons- og kontekst aspektene knyttet til makt og avmakt er sentralt i emnet. Det vil i praksis si at hovedfokus legges på hvordan forebyggende kommunikasjon kan bidra til å redusere forekomsten av vold og tvang i disse samspillene. Dette forankrer emnet i programprofilens kjerneområde, psykososiale hjelperelasjoner.

Learning outcome: 

Kandidaten skal:

  • Ha et oppdatert kunnskapsnivå fra empirisk forskning på analyse og intervensjoner for å forebygge aggresjon, vold og tvangsbruk i psykisk helsearbeid

  • Ha en adekvat empirisk plattform for å kunne forske innenfor dette temaområdet

 

Working and learning activities: 

Emnet organiseres som en tredagers samling. Arbeids- og undervisningsformer vil hovedsakelig bestå av innføringsforelesninger og individuelle hjemmeoppgaver. 

Sensor system: 

Emnet krever at kandidatene kan utforme en strategi for risikoanalyse relatert til et valgt helse- og sosialfaglige tiltak eller en klinisk tilstand (sykdom og skade). Kandidatene skal gjennomføre en passeringsoppgave som består av et essay i forhold til et oppgitt tema. Sensur av essay gjort av en intern og en ekstern sensor.  Karakter: Bestått/Ikke bestått

Evaluation: 

Evalueringsskjema fra PhD programmet skal brukes ved slutten av den tredje dagen.  Det er også satt av god tid til muntlig evaluering

 

.

Curriculum: 

Bell, K. M., & Naugle, A. E. (2008). Intimate partner violence theoretical considerations: Moving towards a contextual framework. Clinical Psychology Review, 28, 1096-1107.

Bjørkly, S. (2001). Aggresjonens psykologi: Psykologiske perspektiver på aggresjon. Oslo: Universitetsforlaget. (143 sider).

Deacon, B.J. (2013) The biomedical model of mental disorder: A critical analysis of its validity, utility, and effects on psychotherapy research. Clinical Psychology Review,33, 846-861.

De Benedictis, L., Dumais, A., Sieu, N., Mailhot, M.P., Létourneau, G., Tran, M-A.M., & Stikarovska, I., et al. (2011). Staff perceptions and organizational factors as predictors of seclusion and restraint on psychiatric wards, Psychiatric Services, 62, 484-491.

Espinosa, L., Harris, B., Frank, J., Armstrong-Muth, J., Brous, E., Moran, J., & Giorgi-Cipriano, J. (2014). Milieu Improvement in Psychiatry using Evidence-Based Practices: The Long and Winding Road of Culture Change, Archives of Psychiatric Nursing, doi: 10.1016/j.apnu.2014.08.004.

Hamrin, V., Iennaco, J, & Olsen, D. (2009). A review of ecological factors affecting psychiatric institution violence: Implications for relational and institutional culture improvements. Issues in Mental Health Nursing,30(4), 214-226.

Mohr, W.K.,Petti, T.A., Mohr, B.D (2003). Adverse effects associated with physical restraint. Canadian Journal of Psychiatry,48, 330-337.

Newton-Howes,G.,Mullen,R.(2011). Coercion in psychiatric care: Systematic review of correlates and themes, Psychiatric Services,62,465-470.

Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriftene med kommentarer. Rundskriv IS- 9/2012. Oslo: Helsedirektoratet.

Serin, R.C., Lloyd, C.D., Helmus, L., Derkzen, D. M., & Luong, D. (2013). Does intra-individual change predict offender recidivism? Searching for the Holy Grail in assessing offender change. Aggression and Violent Behavior 18, 32–53

Siever, L.J. (2008). Neurobiology of aggression and violence. American Journal of Psychiatry, 165 (4), 429-442.

Singh, J.P., Bjørkly, S., & Fazel, S. (2016). International perspectives on violence risk assessment. Kapittel 1-10. New York: Oxford University Press (163 sider).

Steinert, T., & Whittington, R. (2013). A bio-psycho-social model of violence related to mental health problems. International Journal of Law and Psychiatry 36(2),168-75. doi: 10.1016/j.ijlp.2013.01.009. Epub 2013 Feb 5.

Strout, T.D. (2010). Perspectives on the experience of being physically restrained: an integrative review of the qualitative literature. International Journal of Mental Health Nursing 19, 416-27.

Stöckl, H., Devries, K., Rotstein, A., Abrahams, N., Campbell, J., Watts, C., & Moreno, C. G. (2013). The global prevalence of intimate partner homicide: a systematic review. The Lancet, 382(9895), 859-865. doi:http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(13)61030-2

Vatnar, S.K.B. (2015). Partnerdrap i Norge 1990-2012. En mixed methods studie av risikofaktorer for partnerdrap. Oslo: OUS-forskningsrapport. ISBN 978-82-473-0036-7. (117 sider).

Vatnar, S. K. B., Friestad, C., & Bjørkly, S. (2017, March 20). Intimate partner homicide in Norway 1990–2012: Identifying risk factors through structured risk assessment, court documents, and interviews with bereaved. Psychology of Violence. Advance online publication. http://dx.doi.org/10.1037/vio0000100.

Winstok, Z. (2007). Toward an interactional perspective on intimate partner violence. Aggression & Violent Behavior, 12, 348-363.

Winstok, Z. (2011). The paradigmatic cleavage on gender differences in partner violence perpetration and victimization. Aggression & Violent Behavior, 16, 303-311.

 

Form of assessmentGroupingDurationType of durationGrading scaleProportionCommentSupported materialSupport material
Home assessmentIndividual SemestersPass/fail100Kandidatene skal gjennomføre en passeringsoppgave som består av et essay i forhold til et oppgitt tema. All printed and written supporting material
Vurderinger:
Form of assessment:Home assessment
Grouping:Individual
Duration:
Type of duration:Semesters
Grading scale:Pass/fail
Proportion:100
Comment:Kandidatene skal gjennomføre en passeringsoppgave som består av et essay i forhold til et oppgitt tema.
Supported material:
Support material:All printed and written supporting material